Engasjerende kammerfolkemusikk fra en samspilt trio.

Helene Waage (cello, harpe og vokal), Ragnhild Knudsen (bratsj og hardingfele) og Torunn Raftevold Rue (hardingfele) utgjør trioen Glima. Etter albumene Glima (2001) og Tårån (2009) avrunder de nå en spennende albumtriologi, der folkemusikk møter kammermusikk under kyndige arrangement av trioen selv. Utgiver er 25-års jubilanten NorCD. Albumet er innspilt i Hallibakken Lydstudio med tekniker Tor Magne Hallibakken, og er produsert av Tellef Kvifte.

Navnet på gruppen, og albumtitlene i trilogien, er hentet fra sagnet om de tre gygrer (trollkjerringer), Ljose-Signe, Tårånn og Glima, som voktet over bygdefolket i Seljord. Sagnet forteller om deres møte med den nye tiden, og hvordan de tok den imot på hvert sitt vis. Ljose-Signe var den eneste av de tre som taklet overgangen; de to andre holdt på det gamle, sovnet inn og forsvant.

CD-en er pakket inn i en seks-siders digipak, der hvert spor på albumet er tilført korte, beskrivende tekster om bl.a. låtenes opphav og hvem musikerne har lært dem av. I teksten til sistesporet på albumet, «Ljose-Signe i Bindingsnuten», får vi vite at det er fra denne slåtten gruppen har hentet navnet sitt. Slåtten er komponert rundt diktet «Draum» av Sigurd Nes, og forteller om gygrene Glima, Tårån og Ljose-Signe.

Låtutvalget er basert på felelåter fra Telemark og Vestlandet, og veksler fra drivende, rytmiske danseslåtter til nedtonede folkemelodier. Summen av arrangement, instrumentering og varierte inspirasjonskilder gir et uttrykk de selv treffende betegner kammerfolkemusikk. Den kontrapunktiske kammermusikken i folkemusikkdrakt gjør seg tydelig til kjenne allerede fra førstesporet, og setter standarden for hva som venter lytteren i løpet av albumets tolv låter.

Glima: Ljose-Signe
  • NorCD, 2016
  • 12 spor, 42 minutt
  • Produsent: Tellef Kvifte, lyd: Tor Magne Hallibakken

Åpningslåtene «Halling etter Kristense Mardal», «Blinde-Kari hallingen» og «Per Saltevju» er som små, korte introduksjoner til Glimas spillestil og arrangement. Fela fører an og celloen og bratsjen følger på i et dynamisk samspill. I stedet for å kun akkompagnere, finner de egne vendinger og melodimønstre. Det tette samspillet fremhever stryketrioens egenartede kammerpreg og gir musikken et livlig uttrykk. Dynamisk er også låtutvalget på albumet, der de forskjellige låtene stadig veksler mellom det livlige og det rolige og forsiktige.

«Fløytelåt og Labbar-Guri» er en behagelig ballade som toner det hele ned. «Mitt hjerte alltid vanker» og dens improviserte første del er fremført med inderlighet og ro. Låter som «Lisjehallingen» for solo hardingfele, «Springar etter Samuline Seljeset» og «Frå morgon til kveld» tilfører albumet livlige og muntre øyeblikk.

«Guds lille helgenskare» på solo cello fører musikken i en litt annen vending. Denne religiøse folketonen etter Tone Rinde fra Sauherad benytter en eldre tonalitet, som man legger merke til ved variable tonesteg og ved bruk av andre intervaller enn hos nyere vestlig musikk.

Glima, f.v. Ragnhild Knutsen, Helene Waage og Torunn Raftevold Rue. (Pressefoto frå glimatrio.com)

Glima

Ragnhild Knudsen har studert musikk ved Griegakademiet og Universitetet i Oslo. Hun frefmører musikk i en rekke ensembler, deriblant Seljord folkemusikklag og Telemark Strykekvartett, og er ansatt ved Høgskolen i Sørøst-Norge, fakultetet for tradisjonsmusikk i Rauland og ved Seljord Kulturskule.

Torunn Raftevold Rue er en erfaren og aktiv utøver med musikalske røtter i folkemusikken fra Hornindal i Nordfjord. I tillegg til Glima spiller hun med Honndalstausene og er musikalsk leder for Seljord folkemusikklag.

Helene Waage har studert musikk ved Norges Musikkhøyskole og Universitetet i Oslo. Hun har jobbet som frilanser i en årrekke innen forskjellige musikkuttrykk, som blant annet Gjertruds Sigøynerorkester, forskjellige skolekonserter og som teatermusiker.

Strengetrioen fremfører materialet med en letthet og selvsikkerhet man lar seg fenge av. De nøyer seg ikke med å repetere og dokumentere tradisjonsmaterialet, men tilfører noe nytt med egne tolkninger og arrangement. Låtene låter friskt under Glimas kyndige arrangement. Det ledige samspillet, med melodiske krumspring, gir et godt driv.

Kammerpreget balanserer jevnt og fint med folkemusikken albumet igjennom. Det musikalske nivået er høyt, og musikerne fletter sine melodier sammen på en overbevisende måte. Det tekniske rundt innspillingen er kyndig ivaretatt. Albumet holder høy kvalitet både innspillingsmessig og lydmessig. Instrumentene har en fin balanse, og låtutvalget er godt sammensatt og gir et bra spenn.

Låtutvalget er basert på felelåter fra Telemark og Vestlandet, og veksler fra drivende, rytmiske danseslåtter til nedtonede folkemelodier.

Det er mange øyeblikk man kan glede seg over. For å velge noen, kan springeren «Per Saltevju» nevnes. Den oppsummerer på mange måter Glimas prosjekt: dynamisk interaksjon instrumentene imellom, og et godt driv. Salmen «Mitt hjerte alltid vanker» er kjent for de fleste, og finnes i mange musikalske tapninger. Glima tilfører både salmen og albumet noe egenartet ved den improviserte første delen. Fremføringen er god som et stykke kunst.

Ljose-Signe er et meget godt album. De gode melodiene og den utadvendte spillestilen vil engasjere mange lyttere som setter pris på god musikk. Blandingen av tradisjonell folkemusikk, salmer og visetoner i Glimas egne, originale og utadvendte arrangementer utgjør musikk som vil nå bredere ut enn kun til folkemusikkpublikummet.