Kvarts går tilbake til røttene som kvartett, og leverer en solid plate.

Lathans: Kvarts
  • Kvarts, 2016
  • 13 spor, 40 minutt
  • Produsent: Kvarts

Kvarts er tilbake med sin niende plate på snart 20 år. Etter mange plater hvor de har samarbeidet med andre – som Kringkastingsorkesteret, søstrene Eldbjørg og Ragnhild Hemsing, Birger Mistereggen, Jon Faukstad, Per Sæmund Bjørkum og Anne Kristin Stakston, er de nå tilbake til røttene i sin fjerde rene kvartettproduksjon. Besetningen er stabil med Øystein Rudi på fele, Jo Asgeir Lie på trekkspill, Tom Willy Rustad på kontrabass og torader og Erlend Styve på gitarer.

Ifølge omslagsteksten foregikk utvalget av slåtter og arrangeringen spontant i løpet av to samlinger i studioet til Tor Magne Hallibakken i Hallingdal. Lydbildet er nært og godt og lar alle instrumentene få en naturlig plass.

Det meste av materialet er bygd på norsk tradisjonsmusikk. Materialet har hovedtyngden fra Gudbrandsdalen, men det er også komposisjoner av Magne Lien, Arild Plassen og Anders Viken. Av Kvarts» medlemmer bidrar Erlend Styve med en komposisjon og Jo Asgeir Lie med tre. Hovedvekten er på runddanser, men på plata finnes også halling, marsj, springdans og en lydarslått.

Kvarts er i utgangspunktet en tradisjonell gammeldanskvartett. Men gruppa har hele veien utnyttet medlemmenes varierte instrument- og arrangeringsferdigheter til å lage varierte plater med et bredt slåttevalg. Som vi er vant med fra Kvarts, er fundamentet for plata et solid samspill. Instrumentvalget er med på å sette farge: Plata starter og slutter opp med tradisjonell kvartettbesetning, men underveis hører du også kun gitar og bass, og kun torader og trekkspill. Kvarts varierer arrangementene hele veien, og Lathans blir aldri kjedelig å høre på.

«Reinlender etter Konrad Skogen» åpner det hele med klassisk gammeldansbesetning, der andrestemmen på trekkspill varierer mellom å følge melodien og å holde lengre toner og akkorder. Kompet stopper også opp på andreveket for å betone elementer i melodien. På hallingen «Neverskrukka» og «Spelemannsmarsj» brukes melodibass på trekkspillet som variasjon. Så brytes lydbildet litt opp med «Vals til Silje» på gitar og bass. De går videre til «Gudbrandsdalsspringleik», som starter rolig før danserytmen slippes løs.

Gjennom slike små grep holdes lytterens oppmerksomhet utover Lathans. Plata er for øvrig passe lang: En kan sette den på en gang til når en er ferdig med første gjennomhøring, uten at det blir kjedelig.

Mens gitarspillet i klassisk gammaldans er dominert av kontante etterslag på gitaren, er Erlend Styve i Kvarts flink til å variere gitarbruken. Dette gjør at kompet i større grad bidrar til å gjøre arrangementene spennende. Gitaren spiller for eksempel melodien midt inni «Vals etter Tosten Moshus». Men denne valsen gir også et eksempel på at underliggende riff på gitaren noen ganger kan forstyrre rytmen og framdriften i melodien.

På masurkaen «Lathans» av Anders Viken spiller trekkspillet en andrestemme som følger melodien rytmisk i store deler av første gjennomkjøring. Etter hvert kommer lengre toner inn i arrangementet; de klinger godt til selve melodien, men ikke like godt til rytmen og framdriften i melodien. I sum går arrangementet derfor noe utover danserytmen, på denne og noen andre slåtter.

På «Skotsk» (spor 11) går det unna i tempo og i arrangementet, og det blir upresist på andre omgangen av tredje veket. Denne skotsken ble spilt inn av Oddvar Nygaards kvartett allerede i 1969 på plata «Dansen går!», da kalt for «Rallar’n», og flere har spilt den inn etter det. Det er vanskelig å sammenligne Oddvar Nygaards enkle og litt rufsete dansefokuserte versjon med denne gjennomarrangerte versjonen: De svært ulike versjonene har ulike kvaliteter.

Kvarts spiller også «Pols på Rondeslottet» av Arild Plassen. Komponisten spilte selv inn denne slåtten på plata «Selsbrure» (1989) med legendariske Ulens kvintett, der han spilte duett med seg selv på fele. Originalen er i grunn litt rask ved gjenhøret; Kvarts spiller den i saktere tempo, tyngre og mer markert rytmisk. En del lange toner i andrestemmen går noe utover rytmen i arrangementet til Kvarts. Et tempo midt i mellom disse innspillingene hadde kanskje passet best? Den ultimate innspillingen av denne slåtten er altså ennå ikke på markedet…

Alt i alt leverer Kvarts en solid produksjon med godt samspel. Det skjer mye hele veien som fanger lytterens interesse. Skal en sette fingeren på noe, må det være at det tenderer mer mot lydarspel enn dansespel de stedene der arrangementene jobber mot rytmen og framdriften.