Har lagt slåttene under lupa og vridd og vrengt.

Kvintetten Svermere har hentet sitt navn fra Knut Hamsuns roman fra 1904. Med det oppnår de både å knytte an til vesentlig norsk kulturarv og samtidig å signalisere at de er romantikere, svermere, folk som brenner for idéer, og som er villige til å stå last og brast med det de står for.

Tonekratt er tredje utgivelse under Svermere-navnet og en tittel som ytterligere understreker at disse musikerne har et prosjekt som ikke nødvendigvis dreier seg om tradisjonelle prydbusker og utstrakt bruk av kantklipper.

Når det er sagt, Svermere er definitivt forankret i folkemusikken, i tradisjonell slåttemusikk. Ensemblets frontfigur er felespilleren Aslak O. Brimi, folkemusiker med flere generasjoner sådanne bak seg.

Undertegnede er ikke sikker på når det inntraff, men det er liten tvil om at norsk folkemusikk i det siste tiåret har sparket ned dørene til museet og fått et nytt liv i frihet, der musikken både har fått ny relevans for et vesentlig bredere publikum og samtidig har sluppet til en hel generasjon, eller to, av unge musikere.

«Svermere finner således sin plass blant musikerne som bidrar til at folkemusikken i dag opplever en renessanse»

Tom Skjeklesæther

Undertegnede var tenåring da hardingfelemusikeren Sigbjørn Bernhoft Osa spilte med poprockbandet Saft på den første store rockefestivalen i Norge, i Holmenkollen i 1973. En opptreden som for Saft og Osa var en naturlig norsk variant av countryrockbandet Nitty Gritty Dirt Bands samarbeid med old time countrymusikere på det banebrytende trippelalbumet «Will the Circle be Unbroken», utgitt i 1972 og engelske Fairport Conventions folkrockalbum fra slutten av 60-tallet og utover. Osa skal ha mottatt plenty av pepper for å ha opptrådt sammen med de langhåra rockmusikerne fra datidas norske folkemusikkmiljø.

(Morsom anekdote: Da den amerikanske countryrockmusikeren og multiinstrumentalisten Fats Kaplin, nå i rockestjerna Jack Whites band, kom til Norge for første gang på tidlig 80-tall, var han spesielt opptatt av hardingfela, men trodde at den het hardringerfiddle!)

Svermere finner således sin plass blant musikerne som bidrar til at folkemusikken i dag opplever en renessanse: Valkyrien Allstars, Odd Nordstoga, Ingebjørg Bratland, Sigrid Moldestad og Gjermund Larsen, for å trekke frem noen av de meste sentrale aktørene.

Tonekratt åpner med ”Desembermenuett”, der Aslak O. Brimi avslører at melodien kom til rett etter at han hadde vært på konsert med nettopp felespilleren Gjermund Larsen i 2011. I coveret forteller Svermere at plata er resultat av et dypdykk i gammal og ny slåttemusikk, der de ”har lagt slåttene under lupa og vridd og vrengt”. Resultatet tar opp i seg elementer fra både rock og jazz, for eksempel i spenstige ”Kleppedalsbekken”, som får undertegnede til å tenke på svenske Kebnekajse, der felespilleren Mats Glenngård allerede på 70-tallet laget effektiv fusjon av rock og svensk folkemusikk.

Hos Svermere er det oftest Svein Tore Werstads saksofon som bryner seg på Brimis fele. Her ligger også Svermeres egenart, fundert på elektrisk komp av Eirik Hoff Walmsness (trommer), Eirik M. Husum (bass) og Torbjørn Netland (gitar).

SVERMERE
  • TITTEL: Tonekratt
  • UTGJEVAR: Ta:lik
  • ÅR: 2014
  • SPOR: 12 spor
  • PRODUSENT: Jostein Andsnes
FOTO: Johannes Selvaag