Valkyriens unike og mangslungne sound utvikler seg stadig, og gruppa leverer igjen på sin nye plate.

For ti år siden entret Valkyrien Allstars den norske folkemusikkscenen som et friskt pust. Hardingfeletrioen tok utgangspunkt i den tradisjonelle folkemusikken, spesielt slåttetradisjonen på hardingfele, men arrangerte musikken på nye og utfordrende måter. I 2007 ga trioen ut sin debutplate Valkyrien Allstars, som året etter hadde solgt til platinaplate. Senere har det kommet ytterligere tre plater, før gruppen nå er klar med sin femte albumutgivelse, Prøv å si noe til meg nå. Her har de samtidig kvittet seg med tilnavnet «Allstars» og framstår under navnet Valkyrien.

I 2014 sluttet ett av Valkyrien Allstars’ tre originalmedlemmer, felespilleren Ola Hilmen. Gruppen er i dag en kvartett som, i tillegg til originalmedlemmene Erik Sollid og Tuva Syvertsen, består av Martin Viktor Langlie på bl.a. banjo, piano, synth og trommer og Magnus Larsen jr. på bass. I tillegg bidrar alle medlemmene med sang, stadig med Syvertsen som hovedvokalist. Til sin nye plate har de også hentet inn musikerne Marita Vårdal Igelkjøn (trøorgel, piano, synth), som medvirker på fem spor, samt Helene Øverlie (trombone), Guro Bjørnstad Kraft (trompet) og Bård Ingebrigtsen (gitar, sang), som bidrar på ett spor hver.

Siden starten som ren hardingfeletrio, har Valkyriens musikalske uttrykksform endret seg temmelig mye. Mens folkemusikken sto helt sentralt de første årene, har de med sin siste plate beveget seg langt i retning av popmusikken – selv om det er vanskelig å plassere gruppen i noen klar musikalsk bås.

Valkyrien: Prøv å si noe til meg nå
  • Heilo/Grappa, 2016
  • 8 spor, 41 minutter
  • Produsent: Bård Ingebrigtsen og Valkyrien
  • Innspilt i Amper Tone Studio, Oslo

De har skrevet så godt som all musikken selv, men henter fortsatt en viss inspirasjon fra folkemusikken. Deler av melodien på platens første spor, «Instant kaos», består av den kjente hardingfelespringaren «Haslebuskane». Låten «I kamra» har i enda større grad hentet elementer fra folkemusikken, og bygger i stor grad på slåttene «Hølje Plassen» og «Fitteristen». Ut over dette står imidlertid det folkemusikalske idiomet ikke spesielt sterkt på denne platen, selv om vi hører hardingfela i bakgrunnen på flere av sporene. I tillegg skinner stilelementer fra slåttemusikken gjennom her og der, blant annet i deler av rytmen i det ti minutter lange avslutningssporet «Jeg lover deg».

Prøv å si noe til meg nå er blitt en svært variert plate, som er innom flere ulike musikksjangre. Melodien «Down for whatever» har et visst preg av jazzmusikk, kanskje i retning av storbandjazz, mens «Trefrakken» framstår som ganske visepreget, i et fint og nedtonet arrangement preget av banjo og gitar. Som kontrast til dette har «Grøfter II» et til tider aggressivt bass- og gitarkomp som har hentet klare stilelementer fra punkrocken.

Selv om det musikalske utrykket spriker mye, er det likevel en umiskjennelig Valkyrien-sound som følger oss gjennom hele platen. Den typiske koringen, de spesielle harmoniske vendingene, hardingfela som vaker i bakgrunnen og ikke minst Tuva Syvertsens særpregete syngemåte er definitivt på plass. I tillegg bidrar de friske og til dels aktuelle tekstene til Syvertsen og andre av gruppens medlemmer til å binde albumet sammen.

Blant flere høydepunkter på platen, vil jeg trekke fram de to folkemusikkinspirerte låtene «Instant kaos» og «I kamra», den fine og innledningsvis noe lyriske melodien i «Når Det Skjer Dem Selv» og det lange sluttsporet «Jeg lover deg», med tekstelementer hentet fra Hartvig Kirans gjendiktning av W.B. Yeats’ «A Drinking Song».

For den som først og fremst forventer seg en folkemusikkplate, vil nok Prøv å si noe til meg nå representere en viss skuffelse. Men den som lytter fordomsfritt til dette albumet, vil nok snart innse at det er blitt en riktig god og variert plate. Gruppen synes definitivt å være inne i en god musikalsk utvikling for tiden.